AC_AX_RunContent( 'width','425','height','350','src','http://www.youtube.com/v/Adw9tFyWNnw','type','application/x-shockwave-flash','movie','http://www.youtube.com/v/Adw9tFyWNnw' ); //end AC code <div width="425" height="350"><div name="movie" value="http://www.youtube.com/v/Adw9tFyWNnw"></div><div src="http://www.youtube.com/v/Adw9tFyWNnw" type="application/x-shockwave-flash" width="600" height="350"></div></div> Historiske avisklipp og videoer Historie Håndballgruppen> Fra Jubileumstidsskriftet 1996, Bjørnar 50 år All organisert idrett lå nede i krigsårene, det var derfor ikke så rart at det var en enorm interesse da frigjøringen kom i 1945. Dagny Stephansen tok utfordringen og startet opp med gymnastikk for jenter på Indre Arna Skole allerede høsten 1945. Aktiviteten gikk for seg i gymnastikksalen og ute på skoleplassen. Blant de ivrigste jentene i denne gymnastikkgruppen utviklet det seg et ønske om å begynne å spille håndball. Problemet var at de ikke hadde kunnskap om regelverk og den slags. 1946 var det ikke mange velkvalifiserte trenere å hente, så problemet var stort. Løsningen kom da lærer Svein Simonsen fortalte at han hadde drevet med litt håndball under krigen. Han ble den første treneren i Idrettslaget Bjørnar sin håndballgruppe. Treningene gikk for seg på skoleplassen ved Indre Arna Skole to ganger i uken. Jentene gjorde store fremskritt, og utpå høsten syntes de at det var på tide å få prøvd ferdighetene mot et annet lag. Den første virkelige kampen gikk på Traverbanen på Nesttun mot et lag som senere fikk navnet Bjarg. Jentene tapte 10-0, men de syntes at de tross alt hadde gjort en flott innsats. Stemningen var stor på hjemturen med allsang og "seieren er vår". Håndballgruppen var på gang!
Administrativt arbeid i 1950-årene Alle idrettslag må ha noen til å ta seg av det utenomsportslige. Både til å sørge for at alle lag får trenere, skaffe midler til klubben og melde på lag til serier og cuper og så videre. Det er ikke alltid at dette arbeidet er like verdsatt som en god sportslig prestasjon, da det ofte er mer usynlig, og derfor kan det være vanskelig å rekruttere personer til disse viktige funksjonene. Det blir ofte de samme personene som går igjen, år etter år. Disse kalles gjerne for ildsjeler og bruker svært mye av sin fritid på idrettslaget. Slik har det vært bestandig og 50-årene var
ikke noe unntak i så måte.
 Av årsmøteprotokollene ser en at mange navn gikk igjen. Ledervervet i håndballgruppen på 50-tallet var slik: 1949 Dagfrid Frantzen
1950-51 Liv Gjellesvik
1952 Sunniva Løken
1953 Målfrid Gjellesvik
1954-55 Ingrid Boge
1956 Tordis Tveiterås Som det går frem av oppstillingen var både Liv Gjellesvik og Ingrid Boge formenn i to år. Målfrid Gjellesvik, senere Karlsen, var med i styret i alle disse årene. Wenche Eliassen var kasserer fra 1950-53. Sunniva Løken, Reidun Gjellesvik og Tordis Tveiterås hadde alle mange år i styret i en eller annen funksjon. Ellers er det litt artig å registrere at kontingenten i 1950 var for medlemmer under 14 år satt til kr. 3.-, frå 14-18 år kr. 5.- og kr. 10.-for øvrige medlemmer. Det koster penger å drive idrettslag, da som nå. Det ble arrangert karneval i Ljoshall fra 1949, og dette arrangementet ble utover på 50-tallet en tradisjon som Arna-folket støttet opp om. Det ble også arrangert dans og papirinnsamling i Indre Arna og Seimsmark. 17. mai solgte Bjørnar brus og is på skoleplassene, slik en gjør den dag i dag. De var også opptatt av miljøet i 50-årene, og i 1952 ble det for første gang arrangert lagsmøte. Det litt spesielle er at møtet ble holdt hjemme hos Herfindal, og det spørs om noen hadde hatt plass til dagens "Bjørnar-familie". Det ble en trivelig kveld med mat, prat, kåsen, leker og sanger. Dette bekrefter det gode kameratskapet og miljøet som muntlige kilder hevder rådet i I.L. Bjørnar på denne tiden. Miljøet var det viktigste, om en tapte eller vant var ikke så farlig. Året 1952 var også starten på årsfestene for medlemmer og innbydde gjester, med et særdeles vellykket resultat. Dette var et arrangement som ble tradisjon.
 Trenere/instruktører i 50-åra
Som nevnt var Svein Simonsen den første treneren for håndballdamene, han fungerte fram mot 1950. Mangel på instruktører ble mer og mer synliggjort utover på 50-tallet. Harry Johnsen, Bjarne Karlsen og Olav Eliassen hadde alle hver sin sesong som trenere, men fra 1953 og utover var det ikke mulig å finne trenere som var villige til å lede Bjørnar-damene i kampsesongen. Damene måtte klare seg selv noe som helt klart ikke var tilfredsstillende i lengden. Frustrasjonen var i ferd med å bre seg blant spillerne og vanskeliggjorde rekrutteringen. Problemene var ikke spesielle for I.L. Bjørnar. Hordaland Håndballkrets hadde bare fått tre påmeldinger til damer junior dette året, noe som medførte at det ikke ble gitt noe tilbud til denne klassen. Interessen blant våre egne juniorer ble selvsagt deretter. Håndballdamene fikk på grunn av dette problemer med å stille lag. Året 1956 ble det siste aktive i 50-årene og håndballaktiviteten gikk i dvale.
Olav Eliassen, leder i hovedstyret fra 1967 til 1970. Var leder for skigruppen 1964-65 og 1970. Ble valgt inn i den første hallkomitéen og la ned et betydelig arbeid under fremdriften av byggingen av Bjørnarhallen. Olav var trener for Bjørnar-jentene i håndball tidlig på 50-tallet. I dag fungerer han som vaktmester i Bjørnarhallen på dagtid.
Sportslige prestasjoner i -50-årene Av jubileumsskriftet for I.L. Bjørnars 40-års jubileum går det fram at laget kun spilte vennskapskamper den første tiden, men fra 1947 ble det mer alvor. Laget ble påmeldt i kretsserien, og det gikk riktig bra. Allerede året etter ble Bjørnar-damene kretsmestre.
Damelagets meritter i 50-årene: 1950 Klasse B nr. 2 i puljen 1951 Klasse B nr. 2 i puljen og opprykk til klasse Å 1952 Klasse A Beholdt plassen 1953 Klasse A Beholdt plassen 1954 Klasse A Nr. 2 1955 Klasse A Beholdt plassen 1956 Klasse A ?. Flotte prestasjoner når en tenker på at laget langt på vei måtte klare seg uten instruktørhjelp i mange år. I 1954 holdt de på å bli kretsmestre, men tapte avgjørende kamp mot Gneist.
Juniorlagets meritter i 50-årene: Juniorgruppen ble startet i 1950 med Sunniva Løken som trener. Året etter ble laget påmeldt i kretsserien og juniorene skulle få prøve seg i ordinære kamper. Det gikk riktig bra, de vant puljen sin og spilte semifinale om kretsmesterskapet som de tapte for Kråkenes. Årene 1952 og 1953 ble laget nr. 2 i gruppen sin, men året etter var det vanskelig med rekruttering og laget kom midt på tabellen. Signalene var tydelige, og da det bare var tre påmeldte lag i kretsserien for junior året etter, klarte ikke I.L. Bjørnar å stille juniorlag. Noen spillere utmerket seg i denne perioden. Følgende var tatt ut til å spille på kretslaget for Hordaland: 1950 Sunniva Løken 1951 Ingerid Boge, Sunniva Løken (sen) Reidun Gjellesvik, 0laug Furnes (jun) 1952 Sunniva Løken (sen) Reidun Gjellesvik, 0laug Furnes, Sonja Cindahl og Gunvor Mjelde (jun) 1953 Sonja Kendal (sen) 0laug Fumes, Tordis Tveiterås (jun) 1954 Sonja Kendahl (sen) 1955 Berit Ommedal Klubbens talenter fikk mulighet til å vise sine kunster i kretskampene mellom Bergen og Hordaland. Som det fremgår av listen var klubben godt representert på Hordalandslaget.
Turneringer: De første cuppokalene til håndballgruppen ble vunnet på Voss i 1952. Både damelaget og juniorlaget reiste til Palmafossen på turnering, og begge lagene kom hjem med den gjeveste pokalen.
1960 - en ny start  Idrettslaget var nok savnet av mange på slutten av 50-tallet. På høstparten 1960 ble det holdt et møte etter initiativ fra Bjørn Rogne Iversen, Reidar Trefall, Sigrid Mæland, Jens Mjeldheim og Atle 0. Andersen. Motivet for møtet var å få avklart om Arna-folket virkelig ønsket et idrettslag i bygden. Stemningen var positiv og med 22 stemmer for og 5 blanke ble det nedsatt en komité som fikk i oppgave å tilrettelegge for et årsmøte senere på høsten. Komiteen ble bestående av initiativtakerne supplert med Malvin Romslo. Etter at disse hadde avholdt 4 møter og sendt ut rundskriv til Arna-folket ble det innkalt til konstituerende årsmøte 15. september 1960. Malvin Romslo ble valgt til ordstyrer og han ledet forsamlingen gjennom dagsorden. Først skulle en avgjøre hvilke grupper som skulle innlemmes i I.L. Bjørnar. Etter en del diskusjon ble det besluttet at friidrett, orientering og vinteridrett skulle være i en gruppe og håndball for damer i en gruppe. Så kom diskusjonen om navnet på idrettslaget skulle være I.L. Bjørnar eller om en skulle finne et helt nytt navn. Et stort flertall besluttet at navnet skulle være I.L. Bjørnar, og takk for det. Lovene for laget skulle arbeidsgruppen ta seg av, og de ville bygge på Norges Idrettsforbund sitt lovverk. Så skulle det holdes valg, og først her blir det valgt det vi kjenner som hovedstyre, der undergruppenes formenn er representerte. Styret ble seende slik ut: Formann: Leiv Karlsen Varaformann: Malvin Romslo Kasserer: Bjarne Karlsen Sekretær: Ingebjørg Rogne Styremedlem: Svein Simonsen Friidrettsgruppen: Sverre Vambheim Orienteringsgruppen: Malvin Rønhovde Håndball: Atle 0. Andersen Med dette møtet startet I.L. Bjørnar sin ferd inn i framtiden med fornyet optimisme og pågangsmot.
Leif Karlsen, ble første formann i hovedlaget etter oppstarten i 1960. Fungerte frem til 1964, engasjerte seg da i skigruppen, var leder for denne i 1966
 Håndballgruppen i 1960-årene
Ledervervet i 60-årene var slik: 1961 Atle 0. Andersen
1962 Brynhild Solberg
1963 Brynhild Solberg (formann jenter)
Johan Bratland (formann gutter)
1964 Marit Lindvik
1965 Bjørn Iversen
1966 Berit Eriksson
1967 Marit Lindvik
1968 Tordis Bjørkås
1969 Atle Berge Arna-folket var nok svært motiverte for å ta del i idrettsarbeidet denne første tiden. Som vi ser var det skifte av ledere bortimot hvert år. De aller fleste hadde hatt tillitsverv i styret før de tok på seg ledervervet.
Bjørn Iversen, overtok ledervervet i hovedstyret i 1964 og hadde dette fram til 1967. Han la ned betydelig arbeid i håndballgruppen og fungerte som leder for denne i 1965.
Sportslige prestasjoner i 60-årene  Selv om årsmøtet i 1960 besluttet å starte håndballgruppe for damer viste det seg å være umulig å stille damelag første året. Det ble igangsatt grupper for jenter og gutter i alderen 10 til 17 år. Instruktører for disse var Atle 0. Andersen og Andreas Indrearne. I 1961 ble det for første gang gitt tilbud til gutter som ønsket å spille håndball, herrehåndballen kan således feire 35 års jubileum i år. Ingen av lagene var påmeldt i kretsserien første året, men årsmøtet bestemte at det for sesongen 1962 skulle meldes på lag i klassene damer senior, jenter 14-16 år, jenter 12-14 år, gutter 12-14 år, gutter 14-16 år og et herrelag senior. I 1964 var Sverre Vambheim trener for gutter og herrene, og det går frem at han var på instruksjonskurs på Voss samme året. Året etter var det 5 personer som gikk på instruksjonskurs. Dette var nødvendig fordi gruppen hadde store problemer med å skaffe trenere til alle lag. Resultatene lot ikke vente på seg, selv om det på herresiden gikk litt tregt i starten. Piker 12-14 hadde derimot stor framgang og ble kretsmestre 1964-66, og vant dermed en vandrepokal til odel og eie. Piker 14-16 var ikke noe dårligere da de ble kretsmestre 1965-67. I denne perioden var det mange Bjømar-spillere som ble uttatt på kretslagene. I 1966 var Ingeborg Lian, Eli Thunestveit, Tone Revheim og Anne Berit Hernes med på kretslaget for piker 12-14 år. Anne Djønne, Kan Brunborg, Mariann Vik og Reidun Havre var med på piker 14-16, og Dag Furnes på gutter 12-14 år. 1966 ble et svært bra år for damehåndballen med 2 kretsmestre og en flott 2. plass til damelaget. Bjørnar var på denne tiden selvforsynte med trenere, takket være god oppfølging av styret hadde en fått mange unge til å gå på trenerkurs. Jens Mjeldheim, Olav Eliassen, Inge Eliassen, Tordis Bjørkås og Liv Vigdis Eliassen var sentrale navn på trenersiden i denne perioden.  I 1967 var piker 12-laget og herrelaget med i kretsserien for Bergen, og de greide seg bra. Etter hvert som hallutbyggingen skjøt fart ble det arrangert kretsmesterskap både ute og inne. Jostein Anthun tok på seg treneransvaret for piker 12-16 og hjalp Vigleik Natås med herrelaget. En suksessrik trenergjerning var i sin spede start. I årsrapporten for 1967 står det at "Jostein og Vigleik har lagt ned et godt arbeid som instruktører i håndballgruppen, Jostein for jentene og Vigleik for guttene".
Kretsserien innendørs i Laksevåghallen ble en stor suksess i 1969. Vi fikk kretsmestre i damer junior, piker 14-16 og herrelaget, og med gode resultater for de andre lagene. Trenere var Vigleik Natås, Liv Vigdis Eliassen og Jostein Anthun. Dette ble siste året i Bjørnar for Vigleik Natås, da han flyttet fra bydelen. Han hadde vært aktiv trener for gutte- og herrelaget i en svært lang periode. Styret var imidlertid klar over situasjonen og fikk tak i Harald Juuhl, en markant trener som skulle komme til å bety mye for herrehåndballen i årene fremover. Han fikk god hjelp av Geir Indrearne som var en svært ung og lovende håndballspiller på den tiden. Både gutte- og herrehåndballen var i sterk fremgang. Men på damesiden gikk det tregere da de opplevde å måtte stryke jenter 14-16 på grunn av for få spillere. Det var da bare damer senior og piker 12-14 igjen.
Vigleik Natås var trener i håndballgruppen store deler av 60-tallet.
Ledervervet i 70-årene var slik: 1970 Jens Mjeldheim (Jostein Anthun) 1971-72 Leif Ericson 1973/74 Jon Vindheim 1975 Harald Juuhl 1976 Tor Indrearne 1977-78 Jon Vindheim
1979 Kari Anthun Jon Vindheim hadde to perioder som formann, og det var på denne tid arbeidet med idrettshallen startet. Vi ser at det ikke bare var på det sportslige plan Harald Juuhl engasjerte seg. Kan Anthun var leder i 1979, men før det hadde hun sittet i styret i mange år. Hun har helt frem til dags dato lagt ned et formidabelt arbeid både på den administrative og sportslige siden. Styrene i denne perioden led selvsagt under at idrettslaget ikke hadde egen hall, og mangt et møte måtte til for å få treningstider på plass for alle lagene. Håndballgruppen hadde sportslig suksess og det var stor reiselyst i de forskjellige lag. Selv om spillerne måtte betale en del selv la styret ned et stort arbeid for å få økonomiske midler til gruppen. Alle turene hadde også en sosial side som var med å styrke klubbfølelse og miljø. Mange foreldre ble nok knyttet tettere til idrettslaget gjennom felles opplevelser på og utenfor banen. Håndballgruppen hadde opp gjennom årene skaffet seg en del erfaring i å arrangere turneringer. Fra 1976 arrangerte håndballgruppen for første gang en turnering i håndball som fikk navnet Vårspretten. Denne skulle etter hvert utvikle seg til en av kretsens største innendørsturneringer i håndball. I de senere år har den gått over til å hete Rema 1000 cup. Selv om det er mange personer involvert i et slikt arrangement må Svein Arne Myklebust nevnes som primus motor for denne turneringen i svært mange år.
Jon Vindheim, har gjort en imponerende innsats for idrettslaget. Han startet med sine tillitsverv som leder for skigruppen i årene 1968-69. Han var formann i Hovedstyret i 1970-71. Han hadde lederansvaret i håndballgruppen i årene 1973-74, 1977-78. Begynte å arbeide med ny idrettshall i 1971 og var med helt fram til realiseringen i 1986. Han ble den første formann i hallstyret og hadde dette vervet i 3 år. Han har sittet i hallstyret frem til dags dato.
Sportslige resultater i 70-årene  I 1970 hadde vi bare 4 lag med i serien. Det begynte å bedre seg allerede året etter på damesiden, noe som nok hadde sin årsak i at de gode jentene vi hadde midt på 60-tallet var blitt damespillere. I 1971 gikk Bergen og Hordaland sammen i en håndballkrets og det ble spilt kvalifisering om hvilken divisjon de forskjellige lagene skulle være med i. Damelaget gjorde sine saker bra og ble belønnet med 3. divisjonsspill, mens herrene måtte starte i 4. divisjon. Sesongen viste at herrelaget var i siget og de ble kretsmestre for 4. divisjon og belønnet med opprykk. I tillegg til Jostein Anthun og Harald Juuhl var Thor Sivertsen trenere dette året.
Harald Juuhl, ei markant trener son førte Bjørnar-laget frem til stor suksess. Han fungerte som trener nesten hele 70-tallet og engasjerte seg på den administrative siden, som leder for håndballgruppen i 1975. Han er i dag tilbake og hjelper til som trener for aldersbestemte lag
Sesongen 1972 var håndballgruppen vokst til 9 lag, og var stadig i vekst. Sportslige resultater uteble heller ikke. På herresiden gjorde de det svært bra, i sin første sesong i 3. divisjon ble herrelaget nr. 3, men enda mer imponerende var det at vi fikk kretsmestre i klassene gutter 13, 15 og 17. I denne perioden var en også begynt å reise utenlands for å delta i cuper som Gøteborgcup og Copenhagen Cup. Deltakelsen var gjerne koblet sammen med treningsleirer. Sportslig gikk det svært så bra, gutter 15 hevdet seg med glans i Gøteborgcup i 1971 og ble nr. 3 i sterk konkurranse med utenlandske lag. Med så mange lag og stadig vekst i håndballgruppen var plassbehovet stort. Gymnastikksalene i Arna var forlengst utnyttet så det var ikke så unaturlig at en allerede var begynt å snakke om idrettshall i bydelen. Det skulle som kjent gå 15 år før den stod ferdig. Peter Wessel Cup regnes som uoffisielt NM for aldersbestemte lag og arrangeres i Larvik. Deltakerne består av inviterte lag fra håndballkretser rundt om i landet. Invitasjonen er basert på sportslige prestasjoner i den hjemlige serie. 11972 ble gutter 17 med trener Harald Juuhl invitert og gjorde det bra, tap i kvartfinale mot landets beste lag lar seg høre. Av årsmøtereferatet i 1973 går det fram at vi hadde lag med i Oslo Cup, og disse gjorde det meget bra. Håndballfolket var altså stadig på farten. Stabilitet på trenersiden hadde nok en positiv effekt på resultatene. Harald Juuhl sitt engasjement smittet over på de andre trenerne både på dame og herresiden. Terje Sivertsen tok over treneransvaret for damene. I de aldersbestemte lagene var det nye krefter med Rune Rosenvinge, Kåre Erikson, Geir Indrearne og Eirik Indrearne på guttesiden, mens Torstein og Tone Lodtz tok seg av jentesiden. Håndballgruppen fikk ny invitasjon om deltakelse i Peter Wessel Cup i 1974. Spillerne på gutter 15 hadde gjort det bra i kretsserien og var svært motiverte for deltakelse. Turneringen gikk av stabelen i november og I.L. Bjørnar ble uoffisiell norgesmester for gutter 15-lag. Følgende spillere sto for denne bragden: Olaf Sture Jenssen, Oddvar Jacobsen, Odd Sture, Erling Mjelde, Olav Høsøien, Hroar Espeland, Tor-Edvin Helland, Øyvind Misje, Morten Eliassen, Erik Fjellanger, Erik Berthelsen, Terje Halvard Håheim og Geir Rosenvinge. Lagledere var Lars Andersson og Harald Juuhl. Som en ser av spillerlisten finner vi navn som Tor-Edvin Helland og Oddvar Jacobsen, som senere hevdet seg på nasjonalt nivå.
 Jostein Anthun, har lagt ned et enormt arbeid i håndballgruppen. Han tok tidlig trenerutdannelse og startet sin trenergjerning i 1967. Han har trent lag på alle nivå, fra småpiker til damelag i 2. divisjon. Han var spillende trener da herrene spilte i 2. divisjon. Han førte herrer junior fram til norgesmesterskapstittel. Med små avbrekk har han vært trener i LL. Bjørnar fra slutten på 60-tallet og fram til dags dato. Han var leder for håndballgruppen i 1970
I.L. Bjørnar hadde med dette resultatet blitt lagt merke til i kongeriket Norge. I årene som fulgte var det en strøm av invitasjoner og Bjømar-lagene reiste som aldri før. Av styreprotokollene går det frem at det ble bevilget penger til cuper over hele Skandinavia. Herrer senior og junior deltok i NM med gode resultater. Jostein Anthun var tilbake og sammen med Torstein Lodtz, Henry Lie og Harald Juuhl utgjorde de en glimrende trenerteam i denne perioden. Herrelaget spilte i 3. divisjon, og damene i 4. divisjon denne sesongen og de aldersbestemte lagene gjorde det svært bra, og bar bud om noe stort. I Copenhagen Cup i 1975 kom både gutter 17 og 15 til finale, en flott prestasjon i en så stor turnering. Damene ble kretsmestre og ble belønnet med opprykk til 3. divisjon i 1975. Året etter vant gutter 16 Partille-Cup i Gøteborg. Dette var en turnering med 3000 deltakere fra ni nasjoner så prestasjonen var enorm. Følgende spillere var med på bragden: Jan Ivar Rødland, Ove Hansen, Terje Nes, Rolf Oen, Åge Gjellesvik, Erik Berthelsen, Tor Edvin Helland, Odd Sture, Kjell Rygg, Ole Erik Holmås, Asbjørn Brekke og Rune Aase. Flere av navnene var med i Peter Wessel Cup året før, og det er vel riktig å nevne Tor Edvin Helland som svært sentral. I Partille-Cup scoret han 10 av 11 mål i finalen. Herrelaget hadde ambisjoner om opprykk til 2. divisjon i 1977 men snublet på målstreken og ble nr. 2. Damelaget var havnet i heisen og spilte i 4. divisjon. I sesongen 1978 var herrelaget i teten helt fra starten av og vant til slutt 3. divisjon og var dermed klar for kvalifisering til 2. divisjon. Etter at I.L. Bjørnar hadde vunnet hjemmekampen med 3 mål, greide AK 28 det samme og det måtte spilles en tredje og avgjørende kamp. Denne vant Bjørnar 18-14 og var klar for 2. divisjon for første gang i klubbens historie.  1979 ble et merkeår for I.L. Bjørnar, herrelaget spilte i 2. divisjon og gutter 20 ble norgesmestre. Sluttspillet gikk i Kongsvinger og med 20-16 over Nordstrand i finalen var jubelen i taket. Disse ble norgesmestre: Tom Jacobsen, Geir Rosenvinge, Asbjørn Brekke, Brigt Brekke, Ole Holmås, Rune Aase, Tor Edvin Helland, Terje Næs, Oddvar Jacobsen, Tor Skeie, Amt Hjelle, Terje Kleppestø og Willy Rolland.
Kari Anthun, har lang fartstid i IL Bjørnar. Hun var aktiv håndballspiller og spilte kretslagskamper så tidlig som i 1966. Som seniorspiller overtok hun treneransvaret for damelaget. Kan fortsatte med trenergjerningen for aldersbestemte lag og har holdt på med dette fram til dags dato. Hun har sittet i håndballstyret i svært mange år og var leder i 1979.
Som om ikke dette var nok vant samme gjengen med noen få unntak Peter Wessel Cup samme året og bekreftet at de virkelig var Norges beste lag. Trener Harald Juuhl kunne ikke avsluttet sin trenergjerning i I.L. Bjørnar på en bedre måte. Han var i sin trenertid med på å sette lagets håndballgruppe på idrettskartet. Seire i internasjonale cuper, kretsmesterskap og norgesmesterskap må ha gitt mange gode stunder i klubben. Jostein Anthun overtok treneransvaret for 2. divisjonslaget til tross for at han også var spiller. Laget åpnet svakt og det så lenge ut for at det kunne gå mot nedrykk, men guttene skjerpet seg og unngikk degradering så vidt det var. Juniorlaget skulle året etter prøve å forsvare NM-gullet fra året før, og utrolig nok så kunne trener Jostein Anthun sammen med våre glimrende gutter konstatere at de fremdeles var Norges beste juniorlag. Fantastisk! 
Administrativt arbeid 1980-96 Følgende personer har vært ledere for håndballgruppen fra 1980 og frem til jubileumsåret: 1980-81 Emil Hansen 1982 Hans Rune Solberg 1983-84 Marit Børhaug 1985 Odd Lothe 1986 Arild Eliassen 1987 Svein Arne Myklebust 1988-90 Trond Eliassen 1991-93 Svein Erik Eriksen 1994 Borgar Haugset 1996 John Halvor Sæle
I begynnelsen av 80-tallet skjøt arbeidet med idrettshall for alvor fart, og våren 1986 hadde håndballgruppen fått sin storstue. Selv om håndballgruppen var så stor at ikke alle fikk plass til treningene sine, var dette selvsagt et løft for håndballgruppen. Vi ser at mange av de som har hatt lederverv i denne perioden fremdeles er aktivt i håndballgruppen.
 Svein Arne Myklebust, har vært engasjert i I. L Bjørnar i svær mange år. Han har hatt mange trenerverv rundt våre yngste aktive. Han var formann i 1987, men har etter hvert fått hovedansvaret for Vårspretten.
Sportslige resultater 1980-96 Før sesongen -80 mistet IL. Bjørnar sin beste spiller Tor Edvin Helland til Fredensborg Ski. Tor Edvin var strategen og hadde vært med på alle de lagene som hadde vunnet noe for I.L. Bjørnar. Herrelaget så imidlertid optimistisk på sesongen som stod for døren og mente at de skulle klare seg uten Tor Edvin. Etter to tap innledningsvis kom guttene i gang, og kunne ta ferie på tabelltoppen, 1. divisjon var i sikte, men vårsesongen ble tung for kaptein Tor Vindheim og laget hans. De endte tilslutt på en flott 4. plass. Damene spilte denne sesongen i 5. divisjon og klarte opprykk til 4. divisjon. Sesongen etter ble de kretsmestre i 4. divisjon og belønnet med kvalifiseringskamper mot Kragerø, som ble for sterke og Bjømar-damene måtte belage seg på nok ett år i 4. divisjon. Herrene kom på en flott 3. plass i 2. divisjon. Tor Vindheim ble uttatt til å spille på landslaget denne sesongen. Optimismen rådet foran sesongen 82/83 men det skulle vise seg å bli tungt og herrelaget berget plassen i siste kamp. Året etter rykket herrelaget ned og damene var stabile i 4. divisjon. Damene var imidlertid på gang og sesongen 85/86 ble de belønnet med kretsmesterskap og opprykk til 3. divisjon. De var blitt like flinke som guttene som også fristet tilværelsen i samme divisjon. Årene som fulgte var begge lag i 3. divisjon, men sesongen 88/89 bar det ned en divisjon for begge. Damelaget rykket opp igjen året etter og en ante at noe var på gang. Vi hadde gode jentespillere så en kunne forvente noe av laget i årene fremover. Resultatene kom allerede året etter. Sesongen 91/92 rykket damelaget opp i 2. divisjon, mens herrene holdt til i 4. divisjon. Det går opp og ned her i verden. Damelaget maktet å bli i divisjonen året etter, men sesongen 93/94 led de felles skjebne med herrelaget og rykket ned. I jubileumsåret spiller både damene og herrene i 3. divisjon. Aktiviteten har vært stor i håndballgruppen og mange personer har engasjert seg rundt de aldersbestemte lagene. Gunnvor Djønne, Trond Hansen, Magnar Ivarsflaten, Svein Arne Myklebust, Kan Anthun, Arild Eliassen, Odd Lothe og Hans Rune Solberg er navn som går igjen, og som uten unntak er aktive i en eller annen funksjon den dag i dag. Disse har lagt ned et formidabelt arbeid i håndballgruppen de siste ti arene. Det må imidlertid påpekes at det har vært et stort antall personer som har gjort en innsats i og rundt de forskjellige lag. Håndballgruppens mange arrangement krever en stor dugnadsinnsats av medlemmene. Enten man selger vafler og kaffe fra kiosken eller billetter i hallen, er alle med og gjør det mulig for håndballgruppen å opprettholde et miljømessig og sportslig høyt nivå.
|
